Endringer hos Kristine Marias Celle

Grunnet åpningen av min Epla-butikk, Kristines Krok, har jeg valgt å skille ut hobbydelen av bloggen til en egen blogg ; Kristines Krok. Kristine Marias Celle vil nå være min private blogg som vil fungere mest som hverdagsoppdateringer for venner og kjente.

Passord:
Enkelte poster har fått passord. Jeg bruker samme passord hver gang – og passordet kan du få ved å ta kontakt med meg.

Kjenner jeg deg, vet du hvordan du får tak i meg;)

Reklamer
Publisert i Info | 4 kommentarer

Velkommen til verden,Maximilian!

Mandag kveld, en uke på overtid, kom endelig vår sønn til verden! her er historien om hvordan fødselsforløpet var:

Jeg var lei av å vente på gutten vår, og bestemte meg for å dra frem alle store midler denne dagen. På morgenen sendte jeg sms til akupunktøren min: «Hjelp, jeg er syv dager på overtid – har du noe ledig i dag?» Jeg fikk time klokken tolv og hun dro frem alt hun kunne. Mange nåler og strøm i de fire viktigste punktene. Jeg ringte også fødeavdelingen og spurte om stripping først kl ti, så kl ett og fikk beskjed om å bare komme inn halv fire. Møtte opp klokken halv fire og jordmor var litt forvirra på hvorfor siden jeg hadde time til overtid førstkommende torsdag. Hun gikk med på å strippe siden de hadde sagt det var greit tidligere på telefonen. Hun ble sjokka da hun starta – 5 cm og helt moden ,hvorfor hadde ikke jeg født enda? hun strippet litt hardt,som hun kalte det, og syntes jeg skulle sette meg på et rom og bryststimulere – kanskje det ville få meg over kneika. Jeg fikk sette meg inn på en fødestue og der satt jeg og vridde og dulla med brystknoppene mens Jørn Idar kjørte Elizabeth til barnevakt i tilelle noe skulle skje. Jeg vridde i 2 min og så 2 min pause. sånn i først 30 minutter, så et kvarter pause, så i 50 minutter. Fikk i pausen mellom dullingene to nåler i ryggen for at gutten skulle komme enda lengre ned og presse på åpningen. etter stimuleringen hadde jeg en del murring og smårier, og vi ville gå en tur for å se om det hjalp og også finne no mat. Rundt halv sju var vi på deli i Theresesgate og riene begynte å bli litt tunge. Måtte henge på mannen på toppene, men de var ikke veldig vonde. Da vi kom opp på rommet og satt oss for å spise dabbet det litt av igjen, men kom seg hver gang jeg sto. jordmor satte da to nåler i føttene og to i hendene for å se om det ville få dem opp og etter de hadde stått i i ca 30 minutter begynte de skikkelige smertene. Jeg klarte ikke tenke, og ikke røre meg – det eneste som hjalp litt var å henge over sakkosekken i senga. Midt i all smerten måtte jeg på do og det anbefales virkelig ikke…Det var en skikkelig ubehagelig opplevelse…. aua…riene kom konstant,og om de ventet litt tok de igjen med dobbelt kraft på neste runde.. rundt kvart over ni – halv ti fylte Jordmor Tove i badekaret slik at jeg skulle få slappet av litt. Jeg hadde forsøkt vann som smertelindring med Elizabeth, og det funket virkelig ikke da, men denne gangen var det helt himmelsk å komme i vannet.Hele kroppen slappet av og jeg fikk et par minutters pause før det var på an igjen.

sliten…

«dette gjør vondt!»

Etter en stund i vannet ville hun sjekke meg igjen og hadde da 8cm. «skal jeg ta vannet så vi blir ferdig før jeg skal dra hjem kl kvart på elleve?». Jeg måtte tenke litt på det, for jeg så for meg at smerten ville bli mye værre om hun gjorde det. Men det var greit om hun lovet meg at vi ble ferdige fort da. Hun tok vannet midt i en ri(auuuu) ca klokka ti. rien forsterket seg ca tusen, smerten ble ufattelig intens og jeg forsvant inn i meg selv. Det var resultatet av å gå fra 8 cm til 10 cm på 30 sekunder. Det eneste jeg klarte var å hyle – og jeg måtte presse.  Tror aldri jeg har hyla så mye som akkurat da,men ingen ba meg tie stille (det gjorde de sist;). Skjønte etterhvert selv at det ble bedre om jeg ikke hylte litt mindre og pressa litt mer. hylte likevel litt da, for fy flate det gjorde vondt når han åla seg nedover kanalen. dytta bort hendene til jordmor når hodet sto i åpninga fordi det at hun tok der gjorde så vondt. trykka først ut hodet på en ri, så kroppen på neste. Den følelsen en får når ungen er ute må tilsvare evig lettelse!! Så mye intens smerte, også plutselig…ingenting. Jeg fikk han opp på brystet og alt var perfekt. Aktiv fødsel varte i 2,5 time. 3,5 time kortere enn med storesøster.

perfekt resultat

Lettelse – Det er over!

Navlestrengen fikk henge fast til pulseringen var over. Jørn Idar fikk klippe navlestrengen mens jeg holdt gutten vår og vi fikk se på de tre blodårene. De tok Maximilian ut av

Stolt pappa

hendene mine og lot Jørn Idar få sitte med han på brystet mens jeg skulle ta meg av etterbyrden. Morkaka falt omtrent ut av seg selv og jeg ble tørket og flyttet over i sengen hvor  jeg ble sydd tre-fire sting for overflatiske sår. Så fikk vi tre ligge i senga i et par timer for å finne roen og slik at lillegutt skulle få ta puppen. Han skjønte det ikke helt først, men vi fikk hjelp av en snill jordmor som kom innom. Etter to timer skulle jeg egentlig dusje,men ble så hvit på vei inn til badet at de fryktet jeg skulle svime av. Jeg fikk tissa og ble kjørt på båre inn på rommet vårt.

Maximilian er 50 cm lang 4340 g tung og 37 cm rundt hodet . han har pappas øyevipper og mammas lepper og er veldig lik søstra si.

Dagene på sykehuset gikk fort – mest fordi det strengt tatt bare var en og en halv dag=). Jørn Idar overnattet med meg og Maximilian natt til tirsdag, og vi tre fikk litt kvalitetstid tirsdag formiddag.

kosetid

kosetid

.

.

.

.

.

.

.

Litt senere på formiddagen kom Elizabeth for å hilse på lillebror. Det ble et magisk møte og hun var kjempestolt. Lillebror var søt og god, men  når det kom til det at han skulle bli med oss hjem var hun ikke like enig i akkurat det.

stolt storesøster

Det første møtet

.

.

.

.

.

.

.

.

Det første besøket på sykehuset utenom Elizabeth ble Tante Karianne Elise og Edvardt Nikolai.

Halvannet døgn etter fødsel reiste vi hjem (ABC har to netter). De siste dagene har vært utfordrende og spennende. Det er mye å bli vant til når man går fra tre til fire. Samtidig som vi skal bli kjent med lillebror skal vi la storesøster gå igjennom sine reaksjoner på at hun nå må dele oppmerksomheten. Hun har blitt en blanding av ekstra kosete og ekstra trassete. Hun trenger meg mye, og jeg prøver å gi henne det hun trenger. Hun viser at hun er kjempestolt av å være storesøster, men syns at han er litt i veien også. Det går bedre og bedre for hver dag som går. Vi lever late dager og samle energi til hverdagen som starter på torsdag.

Familiekos i storsenga

Forleden da lillebror var fire dager gammel, kom det første smilet. Han lå på stellebordet og fikk ny bleie, og da kom det er kjempeglis. Tilfeldigvis lå kameraet ved siden av og Jørn Idar fikk knipsa et bilde av det.

Kjempedeilig å få ny bleie

Publisert i Barn, Elizabeth, familie, gravid, Maximilian | 1 kommentar

41 uker

i dag er vi 41 uker på vei, og det fortjener strengt tatt et eget innlegg.
Som det forrige innlegget viser har jeg ikke tatt denne overtiden veldig bra. Jeg griner mye og er livredd for at jeg må settes i gang. Da mister jeg for det første plassen på ABC og må ned på normal fødeavdeling, og i tillegg vil jeg føle det som et kraftig nederlag. Som om kroppen min ikke vet hva jobben sin er. Strengt tatt er Mensterminen min først i morgen – så det kan jo hende jeg ikke egentlig er mer enn 40+1, men ut i fra når vi hadde sex, fra graviditetstesten jeg tok (som viste jeg var over 5 uker på vei den dagen jeg skulle hatt mens, altså da jeg «var» 4 uker på vei), i følge den tidlige UL på legevakten og i følge den ordinære UL i uke 20 skjedde unnfangelsen sted før  den «standard» dagen. Kan jo forsåvidt hende at terminen skulle vært et par dager senere, men ikke hele seks dager…

Joda, jeg griper etter halmstår, det funker dårlig for meg å gå på overtid. Det går bedre i dag enn i går – jeg har brukt dagen på å lage en bursdagsgave og å lage boller med jenta mi. (det ble veldig god boller)

41 uker fortjener et eget bilde:

så år vi se om kroppen min klarer å fikse opp i dette snart! =)

Publisert i familie, gravid | 4 kommentarer

4 dager over

du kjære depresjon…

jeg har gått lengre nå enn det jeg gjorde sist.. det tar psyken min dårlig.
hjelper ikke at en gåtur de 200m ned til posten i går resulterte i så kraftige bekkensmerter at jeg sliter med å forflytte meg fra sofaen til do,og å snu seg i senga er så smertefullt at jeg velger å ligge på en side..
og i tillegg har jeg skikkelig med magesmertee og det svir når jeg tisser og jeg mistenker en uvi. fastlegen har fredagsfri i hele juli og jeg fikk komme inn på føde gyn på ullevål for å sjekke det ut. 3+ på laukocytter og jeg sitter her nå og venter på lege. på et akuttsykehus kan det ta lang tid…

jeg er trøtt,sliten og ufattelig lei. jeg har nesten klart å holde motet oppe,men nå er det slutt på det også.  jeg vil ikke mer… jeg har snart gitt opp.. jeg kommer ikke til å føde av meg selv,kroppen min gidder ikke..

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

40 uker +1 +2 +3 +4…..

På lørdag nådde vi 40 uker, på mandag var terminen, og ingen lillebror kom.

I dag har vi kommet to dager over, og lillebror koser seg fremdeles inne i magen. Jeg var ikke forberedt på å gå over denne gangen ( :O ). Trodde faktisk han skulle komme på fredag jeg, men den gang ei… natt til fredag hadde jeg gjevne rier og var inne på sjekk – 3 cm åpning og godt tøyelig, men ikke mer skjedde. Beskjeden fra jordmor : når riene først starter vil dette gå fort.
På terminkontrollen på mandag ble jeg sjekka – fremdeles 3 cm. Hun strippa meg og jeg tenkte – NÅ må det jo skje noe…. Neida… over 48 timer senere og fremdeles like gravid…
lei? skjønner ikke hva du mener;) Tror jeg aldri kommer til å føde – han har tenkt å bli der inne han…

det er en utfordring å være hjemme med snuppa som har ferie. Jeg har låsninger i hofta i tillegg til bekkenløsning. det gjør at jeg ikke klarer å gå spesielt mye og klarer derfor ikke underholde henne spesielt bra. I går bakte vi, og tok en tur på lekeplassen, hun virket heldigvis fornøyd med det. I dag var Jørn Idar hjemme og vi tre tok turen til Det Andre Teateret for å se en improvisasjonsforestilling. Elizabeth satt stille og så på hele forestillingen – var kjempe herlig å observere. etter forestillingen (som var en del av et loppemarked) solgte de gjenstandene de hadde brukt, og Elizabeth bydde på og kjøpte en bamse.
Legger ut to magebilder i dag, et fra lørdag som var 40 uker, og et fra i dag som er 40+4:

 

 

 

 

 

 
Syns det er forskjell bare på disse dagene. Fikk målt SFmålet på mandag også, og «endelig» har det gått litt opp. Jeg ble litt engstelig (selv om alle sier det er normalt) at han har ligget på et sted på tre kontroller, og at målet var så «lavt». Han ligger jo mye lengre ned enn Elizabeth så er jo ikke rart at målet er lavere sånn sett, men sammenlikner jo likevel.

Publisert i Barn, gravid | Legg igjen en kommentar

39 uker

Da var vi kommet til 39 uker, og nå begynner jeg virkelig å få nok. Er tung og treg i kroppen, og alt tar så utrolig mye energi. Det begynner å tære på psyken, og jeg er lettere deprimert, irritert og agressiv. Alt jeg vil er å få ut ungen slik at jeg kan få kroppen min tilbake.  I går var jeg så sliten at jeg sovna av klokken 18.00. Våkna opp igjen klokken halv to da, satt oppe til fire, sov til fem, satt oppe til seks og sov til halv åtte.

Elizabeth har ferie fra barnehagen og vi prøver å finne på noe hver dag slik at hun ikke skal kjede seg og tiden skal gå. I dag var vi på Storo og traff Ina og Jonathan. Jonathan er nå en av favorittpersonene til Elizabeth og hun snakker mye om han. Ina har termin på fredag og er (nesten) like stor som meg, og kanskje like lei? Hun holder i så fall sistnevnte godt skjult. Det er flere jeg kjenner som har /hadde termin i juli, og nå er det bare jeg og Ina igjen.

Her er dagens magebilde med sammenlikning fra sist. Nå har magene kommet i ca samme størrelse. Lillebrors mage er både lavere OG høyere enn storesøsters. Hun var 51 cm lang, 37 cm rundt hodet og 4102 g. Noen som tør tippe hva lillebrors størrelse blir?Og her er symfyse-fondus sammenlikningen, målt sist uke da jeg var på kontroll på ABC. Ganske stor forskjell:

Publisert i Barn, Elizabeth, familie, gravid | Legg igjen en kommentar

38 uker

På lørdag nådde vi 38 uker, og jeg har nå vært i permisjon i over en uke. Jeg begnner å bli lei av å være gravid. Det er tungt nå kroppen er tung og jeg får vondt i bekkenet og i ryggen og er derfor veldig klar for ta lillebror skal komme. Jeg var på kontroll på ABC denne uken, og jordmor Lisbeth sa det var helt naturlig at jeg følte det slik nå.

Jeg går fremdeles til akupunktur og håper det skal hjelpe til å enten få satt i gang fødselen litt før, eller at forløpet skal bli enklere/raskere. Jeg var på en behandling på mandag, og skal på en ny en i morgen.

På lørdag tok vi gravidbilder med meg og Elizabeth ute. Her er to av bildene – hva syns du?:

Her er magebilde denne uken

Publisert i Barn, Elizabeth, familie, gravid | Legg igjen en kommentar

37

Da har vi kommet til uke 37.
Sist uke begynte jeg å ta modningsakupunktur (nevnte kanskje det i sist innlegg?). Var på en behandling forrige tirsdag, og hadde ny i dag. Jeg tar behandlingene veldig godt og har den siste uken hatt mye kynnere , maserier og mye nedpress. Et annet tegn på at jeg tar akupunktur godt er at man tydelig kan se merker i huden der nålene har vært. Ikke alle er like tydelige som dette bildet ved siden av her, men syns akkurat dette var veldig fascinerende. (se på øret;)

Elizabeth fikk omgangssyke på lørdag, og spydde fem ganger i bilen t/r Majorstuen, og en del ganger natt til i går. Det som er så fantastisk med denne jenta mi, er at selv om hun er sjuk er hun ufattelig blid. Hun smiler, ler og synger innimellom spyinga. Er helt utrolig. I dag måtte hun være hjemme i fra barnehagen pga 48 symptomfriregelen, og har hjulpet meg med å tørke støv av hyller og skap. Hun bidro også aktivt i både produksjon og konsumering av bananlapper til lunsj.

Ellers begynte permisjonen min i dag! I går var siste skiftet på jobb. Det begynte klokken fire på morgenen – umenneskelig tidlig. Måtte opp kvart på tre, og var på veien med alle taxiene og fulle folka klokka kvart over tre. Skiftet gikk greit. varte i fem timer og var på vei tilbake før mange andre hadde stått opp og startet dagen. La meg for å hvile da jeg kom hjem, men fikk ikke sove og ble veldig frustrert pga det. Sto opp og dusja og la meg igjen klokken tre – da sovnet jeg med en gang og sov til halv ni, var oppe i to timer, og sovna igjen og sov helt til i morges kl halv åtte. Fantastisk deilig!

Her er ukens magebilde og forrige ukes SFmål:

Publisert i Barn, Elizabeth, familie, gravid | Legg igjen en kommentar