Kjære Anders.
I dag blør hjertet mitt for deg. Det blør fordi du helt klart ikke fikk den oppmerksomheten du trengte da du var gutt. Det blør fordi dine omgivelser ikke klarte å gi deg den kjærligheten du trengte, og at de i stedenfor gav deg et menneskesyn som ikke stemmer overens med realiteten. Det blør for at du i en siste krampetrekning for å den oppmerksomheten og kjærligheten du alltid har søkt etter tok en feig og enkel vei, og rammet uskyldige og uforberedte unge – kort sagt, enkle ofre.
Det blør fordi den dagen du skjønner hva du har gjort og angeren kommer over deg, vil hver dag i resten av ditt liv bli et rent helvete å leve. Jeg hater deg ikke, Anders, jeg er ikke spesielt sint på deg heller – for meg er du ingenting. Og etterhvert vil du uansett hate deg selv mer enn noen andre noen gang kan gjøre. Jeg velger nå å ikke gi deg mer oppmerksomhet.
(først postet på facebook – kopierer den hit fra min profil)
Ærlig talt! Jeg synes det er utrolig at du velger å legge skylden på familien og omgivelsene hans – hva vet du om dem egentlig? Og hvor mye kjærlighet han fikk?? Fy skam deg!! Jeg vet heller lite om familien hans – men jeg vet så mye som at mennesker kan utvikle seg i alle retninger UAVHENGIG av hvor mye kjærlighet som ble gitt dem i oppveksten.
Jeg anser familien hans som like “rammet” som oss andre. Og ser med gru at mange – inkludert du – velger å legge stein til byrden til familien hans på denne måten.
Håper du fjerner innlegget og beklager deg.
Legg merke til at jeg ikke skriver mor, eller far, eller familie – men omgivelser. det kan likefremt være “the wrong croud”, for å kalle det det. Jeg mener helle ikke å flytte skyld – uansett hvor mange feile folk man får kontakt med har man ansvaret for sine egne valg. Den var han selv som planla og han selv som valgte å sette sin fot utenfor regjeringsbygget og han selv som tok båten tungt bevæpnet over til Utøya. Jeg formidler mine tanker og det jeg ser, og prøver å gi et annet bilde enn det “vi hater deg” bildet som så mange sprer for tiden. Hvis jeg har støtt deg, beklager jeg, men innlegget blir stående slik det er
Du skal ikke lete lenge på nettet før du finner svaret på spørsmålet du stiller. Noen nøyer seg med å påstå at fyren var syk (mentalt altså). Har de rett, får han ingen straff fordi syke mennesker ikke blir straffet. Den virkelig årsaken til ugjerningene vr at han hadde gitt opp håpet om at Norge kunne unngå å bli islamisert ved hjelp av demokratiske midler. Arbeiderpartiet skapte etter hans mening åpning for islamisering, spesielt ved stor tilstrøming av muslimske flyktninger. Konsekvent mot sin overbevisning arbeidet han for voldelig motreaksjon i flere år. Resultatet av dette blir motsatt av hva han ønsket, tror jeg. Det forhindrer neppe at flere andre personer kommer til å gjøre noe lignende hvis ikke invandringspolitikken og åpenheten overfor islam blir forandret. Det er enda en grunn til at man må se lenger enn at det er syke handlinger han har begått. Vi får en fæl framtid hvis ikke Arbeiderpartiet selv blir demokratisert og viser toleranse mot meningsforskjeller i sitt eget folk.
et Godt innlegg. Er noe uenig, men det er lov å ikke ha samme tanker. Det jeg syns er så rart er at han vil kjempe mot islamisering, og “dekulturering” (for å komme med en dårlig oversettelse fra dokumentet hans) men at han bruker teknikker kjent som teknikker brukt av ekstremislamistiske grupper.
Islam er i seg selv en fredelig religion, som fordømmer hat og drap og som krever kjærlighet til medmennesket. Det samme er Kristendommen. Men som vi kan se, fins det radikale grener innen begge religionene, den ene ikke bedre enn den andre. Når hat er kilden til handlingen en gjør eller når drap eller skade av mennesker eller eiendom er middelet, da har en tatt et skritt bort fra religionen man såkalt representerer.
Vi vet ingenting om denne personen fikk eller ikke fikk den oppmerksomheten han skulle ha fått da han var gutt. Vi vet ingenting om omgivelsene hans og om han fikk den kjærligheten han trengte. Vi vet heller ikke om omgivelsene i hans oppvekst farget hans menneskesyn. Det kan faktisk være så banalt enkelt som at Anders hadde en fin barndom med mye kjærlighet og oppmerksomhet, men i voksen alder følte på sine egne tanker og valgte ett spor som ledet i denne retningen. Beklager, men du er like forutinntatt som mange andre, selv om det er helt i den andre enden av skalaen. Ett positivt menneske er du, det skal du ha, Kristine.
du har naturligvis helt rett. JEg kan nok være forutinntatt.Jeg kjenner han ikke og vet ikke noe om hvordan han hadde det som barn, men etterhvert som saken utvikler seg ser det jo ut til at noe i tankene mine kan være rett. Mannen er i mot dekultirering – ergo han vil at folk skal holde seg til den kulturen de kommer i fra, at forskjellige kulturer ikke skal mixes sammen. Han hadde lite kontakt med sin far som barn, og faren kuttet kontakten med han da han var 15. han flyttet til utlandet, til en annen kultur. ikke en islamsk en, som er det han kjemper åpent i mot – men likevel, en annen kultur. men jeg bare fabilerer altså – jeg er ingen ekspert, og burde kanskje ikke uttale meg på området. men jeg klarer da i hvert fall å skape diskusjon, om ikke annet=) positiv prøver jeg alltid å holde meg,
Du er en SYK SYK kjerring
hehe, det kan nok stemme. har litt vondt i magen for tida så. tusen takk for et godt og inspirerende innlegg
Sitat fra deg:
“I dag blør hjertet mitt for deg. Det blør fordi du helt klart ikke fikk den oppmerksomheten du trengte da du var gutt. Det blør fordi dine omgivelser ikke klarte å gi deg den kjærligheten du trengte, og at de i stedenfor gav deg et menneskesyn som ikke stemmer overens med realiteten.”
Der beskriver du den helt ytterste årsaken til at det gikk galt for fyren. Bra.
Se gjerne kommentar på min blogg, http://wp.me/p1cWJm-bN
takk for innlegget – sjekker ut kommentarene dine nå. bra skrevet!
Godt skrevet! Jeg har tenkt tanken om at det at han ble mobbet i ungdomsårene var med på å gjøre ham til en gal mann med en syk ideologi og et forskrudd verdensbilde. Noe har i hvert fall gått virkelig galt på et eller annet tidspunkt.
takk for det. Jeg (som mor) har stor tro på at barndommen setter fundamentet for hele resten av livet. Man blir et resultat av det miljøet man lever i. Klart er det ikke nødvendigvis at man blir drapsmann om en f.eks vokser opp med rasistiske verdier i nærmiljøet, men at omgivelsene former en er jeg ikke i tvil om – det ser jeg bevis på hver dag hos mitt barn. Om en i tillegg kan være utsatt for sinnsykdom, så kan det jo skje mye (eller ingenting – en vet jo aldri). Noe har i hvert fall skåret seg her, og det er vanskelig for en person å komme opp med slike sjuke ideer og oppfatninger helt alene.